torsdag 29. november 2012

Adventstradisjoner

Ordet advent betyr komme, og har blitt brukt som navn for denne ventetiden fram mot jul og Jesu fødsel helt siden slutten av 400-tallet. Første søndag i advent, markerer begynnelsen på kirkeåret, denne faller alltid mellom 27. november og 3. desember.
Den kirkelige liturgiske farge i advent er fiolett, og derfor er det mange som bruker fiolette lys i adventskransen.

I protestantiske og katolske kirker varer adventstiden 4 uker mens det i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken ikke markeres noen advent. I ortodokse kirker varer advent i 6 uker. 
Adventstiden er også forbundet med faste.

Man skulle forberede seg til feiringen av Jesu fødsel, men også forberede seg til tanken på at Jesus kommer igjen for å hente alle troende. Ca. år 480 ble det bestemt at hver mandag, onsdag og fredag i advent skulle man faste. Mange katolske land praktiserer fremdeles fastereglene. I protestantiske land har ikke reglene hatt stor betydning siden 1500-tallet. I det norske bondesamfunnet var det likevel innskjerping på kostholdet i ukene før jul. Mange eldre kan fortelle om tradisjoner fra gammel tid knyttet til advent som fastetid, men vi har også "arvet" tradisjoner med veldig hektiske juleforberedelser; som husvask og matlaging og 7 kakeslag fra våre foreldre og besteforeldre.
I våre dager preges tradisjonene i adventstiden av andre ting enn faste og åndelige forberedelser. De mange overdådige julebordene er tydelige bevis på det. I tillegg når julehandelen stadig nye høyder, og forberedelser til jul preges av høyt forbruk, mye og god mat, luksus, glitter og stas.
Jeg ønsker ikke å gå tilbake til ”gode gamle dager” som på mange måter egentlig ikke er så gode for oss, men jeg ønsker at vi kunne ta tilbake noe av adventstidens ettertenksomhet og ro.
Vi har behov for tid til refleksjon i vårt hektiske liv, og advent er en fin tid for nettopp det.


Kanskje det å lage sin egn adventspynt kan bli en god avkopling og gi tid for refleksjon i år.

 Litt mose og lyng og noen små kongler fra skogen rundt huset. Litt kjøpt pynt fra tidligere år, og vips så blir det en ny vri på adventskransen.


 Jeg bruker gjerne hvite lys i adventskransen, og er ikke så opptatt av at det skal være den rette liturgiske fargen fiolett.
Rødt og hvitt er vakkert.
 
 - en detalj fra adventsstjerna laget av sølvtråd og perler som nå er blitt fylt med tørket røsslyng. Her er det fiolett!
Stjerna er kjøpt på Sally Ann
 
God adventstid!

lørdag 24. november 2012

Vått og grått

November er en mørk måned.
Enda mørkere virker det når vi ikke har snø, men mørke skyer ligger tungt over landskapet og det regner nesten hver dag.
Men man kan jo alltid finne lys i mørket!
Alltid noe man kan glede seg over, og glede seg til.
Alltid noe vakkert å se på.





Jeg er glad for at jeg fikk muligheten i dag til å se disse vakre perlene i hagen min.
I morgen er de borte, men kanskje vil det komme nye perler, og helt sikkert andre vakre opplevelser.
Nyt november, og ha en god helg!

onsdag 21. november 2012

Julegrana tennes

Det er en fin tradisjon at julegrana tennes første søndag i advent.
Vi liker det!
Ennå er det noen dager igjen, og vi kan glede oss og se fram til dette med forventning.


MEN hva skjer.
Plutselig er alle lysene på julegrana tent!

Hven skrudde på lyset før tida?
Hva har skjedd med tradisjonen?
Hvorfor i all verden?


Selvfølgelig er det handelstanden som har tatt grep. De har rett og slett tatt ansvar for å lyse opp i mørketida, og skape litt stemning med pynt og glitter og - ja - lys på treet.
Antakelig mener de at det blir hyggeligere å handle, og folk vil starte julehandelen tidligere og kanskje til og med handle mer.
Og det er jo dette det hele handler om! Handelstanden har forstått hva jul og advent betyr for oss i Norge i dag.
Tradisjoner kan man selvfølgelig lett forandre etter behov og nye trender.
No problem.

Jeg håper vi ikke lar oss lure!

onsdag 7. november 2012

Håp om en hage

Hage i Mpasa i Kinshasa.
Jeg skrev om prosjektet i Mpasa her på bloggen tidligere.
De drømmer om en hage her.
Som du kanskje kan se er det bare sand på området som de har til rådighet ved senteret der jentene får yrkesopplæring. Allikevel planlegger de å anlegge en hage slik at de kan dyrke grønnsaker her.
En grønnsakhage vil kunne gi verdifull trening i hvordan man skal dyrke nyttige og næringsrike grønnsaker i dette området.
Mødre kan lære om næringsrike matvarer, og om hvilken mat som de bør gi til sine barn. mange av barna som jeg traff i Mpasa var tydelig underernærte. De aller fleste som bor i dette området har muligheter for å dyrke litt utenfor huset sitt. Selv om alt er bare sand er det faktisk ganske fruktbart om bare man har tilgang på vann. Slik situasjonen er nå er det en vannpost på mange hundre hjem. De må betale for å hente vann.
Jentene på senteret vil kunne få et måltid mat om dagen av det som kan dyrkes her.
Man kan selge grønnsaker på det lokale markedet og få litt inntekt til senteret.
En grønnsakhage her vil gi massevis av muligheter!
Vi håper at drømmen kan bli virkelighet.


Nå skal de bore etter vann.
Vi håper at det blir tilgang på nok vann slik at det blir en fruktbar hage hos Frelsesarmeen i Mpasa.

søndag 4. november 2012

Allehelgensdag

Allehelgensdag er en merkedag på som markeres med et kors eller et omvendt skip på primstaven. Dagen ble avskaffet som helligdag 1. november i Danmark-Norge i 1770 og feiringen ble flyttet til første søndag i november. Allehelgensdag og alle sjelers dag (2. november) er samlet i en feiring.

Allehelgensdag har vært en merkedag når det gjelder været. Mange steder ble dagen regnet som første vinterdag. Det var også en dag som gav varsler for den kommende jakten. Hvis jakten gikk bra 1. november ville det bli et godt jaktår. Hvis det regnet ville det regne i 7 uker fremover. Noen steder het det at hvis solen skinte så lenge at du rakk å sale på en hest så ville været bli fint i det kommende året. Det var vanlig med en mildværsperiode rundt allehelgendag og ofte ble det flom. Den ble kalt for «helgemessflommen»
Til allehelgensdag skulle vinterbrødet være bakt og det var den beste tiden å slakte sauer på. Tradisjon og overtro sier også at en på denne dagen ikke skulle slå hardt med dørene, for da kunne en sjel komme i klemme. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også vokte seg vel for å arbeide på allehelgensdagen, da slikt kunne være forbundet med uhell.

Allehelgensdag heter på engelsk All Saints day eller All Hallows day. Tradisjonen med å kle seg ut på Halloween, kan føres tilbake til den keltiske Samhain som regnes som en kamp mot de onde underjordiske kreftene. De folkelige tradisjonene med tilknytning til ånder og spøkelser blir av mange i dag feilaktig assosiert med Alle Sjelers dag som var 2. november. Det er mange likhetstrekk mellom Samhain og den gamle skandinaviske Lussi-feiringen i desember.( - fra Wickipedia)

I motsetning til Halloween handler ikke Allehelgensdag om spøkelser og døde mennesker som går igjen. I kristendommen tror vi ikke på at mennesker går igjen, verken som fortapte sjeler eller som reinkarnerte skikkelser. Derimot tror vi at den døde er hos Gud, og på denne dagen minnes vi de troende som er gått hjem til Gud.

Mange menigheter har en minnegudstjeneste på Allehelgensdag til minne om dem som er gått bort det siste året.
Allehelgensdag er dagen da mange går til gravene. Lystenning på gravene er blitt en viktig tradisjon. Statistikken viser at det i dag er seks av ti som bruker tradisjonen med å tenne lys på gravene.

 

Nytt liv

Nå er det kjempelenge siden jeg har skrevet blogg. Jeg har vært opptatt med så mye forskjellig, og blogging har liksom ligget ganske langt nede på prioriteringslista. Siste "aktivitet" har vært en reise til Kongo for å følge opp et prosjekt som Frelsesarmeen støtter der.
Det var min første tur til Kongo.
Prosjektet er i utkanten av Kinshasa, i bydelen Mpasa, et svært fattig område. Prosjektet fokuserer på hjelp til unge jenter som ser prostitusjon som eneste mulighet til inntekt. Rekrutteringen til dette "verdens eldste yrke" skjer ofte innenfor familien. Frelsesarmeen ønsker å gi disse jentene en mulighet til å komme seg ut av prostitusjon ved å gi opplæring i søm- og frisøryrket.
 

Jeg fikk høre flere gripende fortellinger om hva jentene hadde opplevd i sine unge liv. Jenta på bildet er 14 år.

Vemba på 16 år hadde begynt i prostitusjon da hun var bare 11år! Hennes mor døde, hun ble forlatt av familien sin og måtte finnne en måte å overleve på. Nå er hun hver dag på Frelsesarmeens senter for opplæring av unge jenter. Hun lærer å sy. Etter endt opplæring får hun en diplom og en symaskin og litt oppstartshjelp for å starte sin egen business sammen med andre jenter i samme situasjon. Hun blir fulgt opp gjennom prosjektet etter opplæringen er avsluttet, og Frelsesarmeen holder kontakten med jentene gjennom arbeidet i det lokale korpset.
Vemba ønsker å bli slik som sin beste venninne.  Livet er helt forandret. Hun har møtt Jesus. Hun er blitt med i Frelsesarmeen, og hun vil gjerne hjelpe andre slik at flere mennesker og unge jenter kan bli forvandlet og få et nytt liv.

Lykken er en egen søm butikk. Her får jentete mulighet til egen inntekt. De kan klare seg selv, og de kan støtte familien sin. Selvrespekten kommer tilbake. Drømmene om framtiden våkner.