søndag 16. februar 2014

Varm kjærlighet

Det kom en telefon til Anne Kristine Herje like før jul. Det var Yves som ringte fra Haiti. 
"Jeg skal gifte meg i mars!" sa han. 
"Oi da", sa Anne Kristine, "jeg kommer  til Haiti i februar, men kan nok ikke være så lenge denne gangen." 
Major Anne Kristine har mange av sine "barn" på Haiti. Hun var styrer på Frelsesarmeens barnehjem "La Maison de Bonheur" (Lykkens Hjem) i Port au Prince i 16 år. Yves kom til barnehjemmet som ganske liten. Han var en av de viltre og aktive guttene som gjorde at hun alltid hadde hendene fulle. 
"Det går bra, vi flytter datoen for bryllup, vi, så kan du være med!" svarte Yves.
Enkelt og greit, ikke noe problem.
- og her var vi altså, i bryllup i varmen i Haiti midt i februar sammen med mange festpyntede gjester.


Rammen rundt vielsen var en vakker hage med bougenvilla og mangotrær, en hane og noen høner med sine små kyllinger som trippet rundt. 
Rød løper. 
En paviljong overgrodd med vakre slyngplanter.
Røde og hvite ballonger i trærne, på paviljongen, på stolene og i den dekorerte buen som sto der brudeparet skulle knele sammen. 
Søt musikk.



Brudeparet med "mamma" Anne Kristine sammen med andre gjester som alle er oppvokst på Frelsesarmeens barnehjem La Maison de Bonheur.



Vi gratulerer og ønsker de nygifte Guds velsignelse over ekteskap og samliv!

lørdag 15. februar 2014

På skolebenken

Jeg sitter alltid igjen med mange inntrykk etter et besøk til prosjekter som vi støtter i andre land. Inntrykk som setter spor og som etterhvert er med på å forme tanker og holdninger.

På min siste tur til Haiti møtte jeg mange barn som var på skole. Skolegang er kjempeviktig for alle, og for disse barna er det på mange måter en mulighet og en vei ut av fattigdom og nød.
Utdannelse åpner muligheter for arbeid som kan gi en inntekt å leve av.

 Det gis nyttig opplæring både for små og større elever ved Frelsesarmeens skoler i Haiti.Barna er glad for muligheten de får til å gå på skole. Selv om det skal være gratis skolegang for alle så fungerer ikke dette over alt, og det er mange som ikke har penger til å betale og mister muligheten til å gå på skole. Gjennom fadderprosjekter og andre støtteordninger legges det tilrette for at alle skal få muligheten til å gå på skole.



Uansett om skoletilbudet er bra, så vil det være noen som lett kan falle utenfor. Noen trenger kanskje litt ekstra tilrettelegging for å kunne få utbytte av skolegangen, og det er ofte disse barna som kommer bakerst i køen der midlene er få og tilbudene begrenset.

Noen av de som alltid kommer bakerst i køen er de blinde barna. På Jamaica driver Frelsesarmeen landets eneste skole for blinde.Her kommer det elever fra hele landet. Noen bor på skolen, og noen bor hjemme.




Både foreldre og nærmiljø som før trodde at barna ikke kunne lære noe får se at de lærer å lese og skrive. De lærer vanlige skolefag. De lærer å klare seg selv, og gjennom integrering i ordinære studietilbud får de en utdannelse som gir muligheter for arbeid og egen inntekt.

Skole for alle er ingen selvfølge!
Når de som ofte faller utenfor blir gitt en mulighet er gleden over å gå på skole mye større enn vi kan forstå.

fredag 14. februar 2014

Bort fra vinter

Å reise bort fra vinteren er en drøm for mange her nord.
Jeg reiste til Haiti. Ikke for å rømme fra vinter og snø, men rett og slett for å jobbe. Så er det selvfølgelig også greit at jobben noen ganger tar meg bort fra vinteren i nord.


"Jeg har vært i Haiti for å følge opp prosjekter som vi støtter fra Norge" sa jeg til han som satt i passkontrollen i Miami da jeg mellomlandet der på vei hjem. "Går det bedre der nå da? "spurte han. Tja. Bedre enn hva? tenkte jeg. Det har vel aldri vært veldig bra forhold på Haiti. Ikke før jordskjelvet i 2010, og ikke er det bra nå heller, men rydding og gjenoppbygging er iallefall i gang.

Vi kjørte gjennom slummen i Port au Prince der Frelsesarmeen har sin skole og der de bygger nytt kirkebygg og sosialsenter. Barnehjemmet er borte. Det ble ødelagt i det kraftige jordskjelvet, men skolen er her, og barna!

Vi kjørte sørover til Fond des Negres. Frelsesarmeens klinikk "Bethel" driver et veldig bra AIDS prosjekt fra klinikken, med aktiviteter ut til de omkringliggende landsbyene. I La Colline var vi med på et lokalt arrangement med informasjon om HIV og Aids og andre smittsomme sykdommer.Skole barna var ivrige med på rollespill og sang for å formidle nyttig kunnskap om helse og hygiene. I Virgel ble vi stuet sammen inne i et knøttlite lokale der kvinnene var samlet til møte i ei låne - og sparegruppe. Småsparing gir nye muligheter for mange fattige kvinner og mange familier.



Vi sneglet oss gjennom markedet der handelen gikk livlig og bodene sto tett i tett langs veien.


Vi kjørte på de mest humpete og skrale veier du kan tenke deg! Bratte skråninger der regnet har vasket vekk det meste av veien og store stein nesten stenger muligheten for å komme videre. Dype groper og huller fylt med vann så vi ikke helt vet hvor dype de er...Jeg er glad vi ikke behøver å tenke på is og snø her! Noen steder er veien litt bedre, og der er det jammen kommet ny bru! Vi behøver ikke lenger kjøre gjennom elva, vi kan kjøre over.

Flere skoler er reparert og bygget opp igjen. De har fått nye doer. Alt er malt i fine farger.


Joda. Noe er blitt bedre. Visst er det blitt bedre på Haiti!