Epletreet

 Det var en gang et blomstrende Aroma epletre i hagen ved den gamle skolen. Treet ble plantet i 2004 og vi var spente på om det ville vokse og trives her. 

Epletreet vokste og det var fullt av vakre blomster hver eneste vår. Selv om det sto helt alene i hagen i mange år trivdes det godt, og ga mange deilige epler når høsten kom.

Etter tre år fikk Aroma selskap av et Katinka epletre. Dette treet trivdes absolutt ikke. Det syntes nok at hagen ved den gamle skolen var alt for kald om vinteren, og da den første våren kom var Katinka død.

Aroma fortsatte å trives alene i hagen. Om våren blomstret hun med de vakreste epleblomster, og da høsten kom delte hun villig sine epler med både insekter, fugler og mennesker.

Enda et år gikk, så fikk Aroma en ny nabo. Denne gangen var det epletreet Quinte.
Quinte trivdes dessverre heller ikke så godt. Selv om det kom til hagen med flere fine epler på greinene, så frøs det seg gjennom hele vinteren og da våren kom hadde det ikke verken blader eller blomster å vise fram.

Så fikk Aroma stå alene i flere år helt til det en dag dukket opp et annet Aroma epletre. Samme familie skulle vel gå greit tenkte vi, men dessverre, denne gangen gikk det også galt. Vinteren kom og gikk og det lille nye Aroma epletreet viste ikke tegn til liv da våren kom. Så trist tenkte vi. Så får du stå her alene da.

Men nå er også dette treets dager talte. Barken er sprukket og faller av. Mange av greinene som har båret både blomster og epler er visne og har måttet skjæres bort. Ennå er det noen få blomster på treet denne våren, men det er alt.
Snart må vi si farvel, og sage ned Aromaepletreet som har gitt oss glede i så mange år.

Takk for alt!