Det som var

Så lenge siden siste blogginnlegg! Det har vært travle dager med mange jern i ilden.
Og så har vi jo flytta fra hus på Jeløya til leilighet i Oslo.

Ja, nå er vi her da. Ny leilighet og greier.

Siden vi har hatt det ganske travelt har vi nesten ikke fått kjenne på om det er greit å bo her, men jeg tror det.

Ja, absolutt!

Så kan jeg jo mimre litt om hagen som vi reiste fra.

 

Både rips og stikkelsbær og rabarbra var fine og gode innslag i hagen. Nydelig syltetøy fra Jeløy har vi ennå litt igjen av. Det står ennå i skapet og venter på å bli spist.

Gule innslag  

Og så står det ei nydelig rose midt i sentrum av hagen.

Neste leieboer kan glede seg til den blomstrer!

Album

Jeg lager gjerne album der jeg samler bilder fra reiser jeg har gjort, eller fra sommeren med familie og venner. Seinhøstes laget jeg en album fra sommeren 2012 og nå har jeg nettopp gjort ferdig den fra sommeren 2011 (jeg hadde glemt den). Dette er digitale bilder og hele albumet blir laget digitalt, ingen klipp og lim her altså.
Gamle album er noe annet.

På tur med venner. Fin bil!

Den store barneflokken på hjemgården

 Vi har digitalisert de fleste av våre gamle bilder, men vi har fremdeles de gamle albumene, de med kartutklipp, ferjebilletter, tegninger, piler i alle retninger og til og med gamle kinoprogram.

1978 i London 

Sønnen gråter ennå når han tenker på at kinoprogrammet fra den første Star Wars - filmen som vi så i 1978 ble klippet i mange deler og limt inn i album fra bryllupsreisen til London.



Gamle album kan være sjarmerende og spennende.

17 mai i byen. Fin barnevogn! Flotte hatter!

De som jeg så i med nysgjerrighet da jeg selv var lita, var album fra mine foreldres barndom og ungdom.  Her var det ganske små bilder i sort/ hvitt med bølgekant. Noen litt høytidelige portrettbilder, og noen med mange ukjente folk på. Gjennom disse bildene fikk jeg se litt av hvordan deres hverdag hadde vært, hvordan mine besteforeldre hadde sett ut for alle de år siden, hva slags klær de brukte, hvordan den første bilen så ut, hvordan huset deres var før det ble slik det er nå, og mange slike ting. Jeg elsket å høre dem fortelle historier fra dengang de var små. Vi kom nok med mange spørsmål også.  -Hvem er den mannen? -var dere kjærester? - hvorfor brukte du slike sko? Var bestemor gammel på det bildet? .......
Ennå liker jeg godt å bla i de gamle albumene. Det er godt å holde i dem, og fint å se bildene.

Mine nye album er helt glatte og uten utklipp eller håndskrift som er vanskelig å tyde. Kanskje de ikke er like spennende for mine barn og barnebarn som de gamle barndoms albumer var for meg. Jeg liker å ha bildene i album, da kan jeg ta de fram og bla i dem, og lese historien. Det er bedre enn å se alt på en skjerm. Kanskje jeg er av den gamle skolen...

Fullt hus og stormende jubel

Misjonsforeningen i Kroken hadde invitert til hagefest egentlig, i begynnelsen av august, men været satte en stopper for det. Da åpnet vi like godt dørene og inviterte folket inn i stua i Den gamle skolen. Tenk, vi fikk plass til omtrent 40 mennesker med smått og stort. - og vi hadde sitteplasser til alle! Om flere hadde kommet så skulle vi nok ha klart det også.
Nesten halve forsamlingen hadde selv vært elever, (og noen lærere) på skolen her for mange år siden. Det ble litt mimring om gamle dager, lærere, skoleaktiviteter og lystige påfunn. Sangen lød til trekkspillmusikk. Det ble lest fra Bibelen, og et andakts ord fikk også folket med seg. Flere av gjestene hadde med kake og kaffe, så traktering manglet det ikke på.

Mange hadde nok også håpet på en liten "omvisning" i huset. - "Hvordan er det blitt her nå tro?

Hva har de gjort med den gamle skolen vår?"

For oss som bor her innimellom var det en veldig koselig kveld der vi fikk hilse på mange som har tilknytning til Den gamle skolen og til Kroken. Vi synes jo også at det var hyggelig med alle rosende ord for alt det vi har gjort med huset, og hvordan vi har tatt vare på det.

Tusen takk alle dere for en hyggelig kveld!

Neste år kan det kanskje bli "hagefest" igjen.

Den grønne plassen

Jeg møtte henne i Argentina, i Buenos Aires.
Hun bor i et lite hus sammen med fire søsken, mor, far og tante som passer barna når mor er borte på jobb hele uka. Den lille familien kom fra Bolivia for ett år siden. Her har mor funnet jobb, og far jobber også litt. Barna kan gå på skolen. De har et hus å bo i der de har soverom med senger til alle, køysenger. Tante har eget rom.
Når det regner renner vannet nedover veien som blir til en liten søle-elv. Vannet renner inn på kjøkkenet, og det er nesten umulig å være der. De må bruke bøtter og kar og øse vannet ut igjen.
Hun viste meg lekene sine. Ei lita dokke uten hår. Noen dyrefigurer. En liten leke kopp. Broren hennes går i førskolen og han viste meg skolesekken sin med skrivebok. Og så hadde han en liten blå bil. Bilen har ikke hjul, men han forsikret meg om at den virker!
Etter skoletid møtte jeg henne igjen. Hun kom løpende inn gjennom porten til Frelsesarmeens gamle, nedlagte barnehjem med armene utstrakt, og ga meg en god klem! Lillebroren kom springende etter, og jeg fikk en god klem av ham også.
Frelsesarmeen driver arbeid blant barn og familier i dette området. Barna kan komme til det gamle barnehjemmet for å leke. Her er det kjempegod plass og masse grønt gress. Prosjektet kalles "Evangelina Espacio verde" Grønn plass. Det er en oase i slummen!
På bildet ser dere henne sammen med tante og aktivitøren på barnesenteret. De prøver seg på fingerhekling.

Roser

En vissen brudebukett på bryllupsreise i 1978

For 34 år siden var det både roser og anemoner og fresia i buketten.

I år var det kun roser i buketten, men i mange fargevarianter!

Roser er også vakre alene.

Askeonsdag

Fasten er igang.
Askeonsdag markerer begynnelsen på fasten. Det var den dagen man skulle kle seg i sekk og aske for å markere at man ville gjøre bot for sine synder. I den katolske kirke markeres dagen med eget rituale i messen der alle tilseteværende får tegnet et aksekors i pannen.

Dette ritualet er ukjent for meg, og jeg husker heller ikke noen andre ritualer eller tradisjoner fra min barndom knyttet til askeonsdag.

Jeg ble kjent med begrepet askeonsdag gjennom Astrid Lindgren´s bøker om barna i Bakkebygrenda. Der forteller hun om skikker og tradisjoner og mye moro rundt dette, men ingenting om sorg og bot (som jeg kan huske).

Senere har jeg blitt mer oppmerksom på ulike tradisjoner rundt fastetiden, og har selv brukt denne tiden som en spesiell forberedelse til påske.

40 dagers faste speiler Jesus, som etter sin dåp i Jordan fastet i førti dager, Moses som fastet på Sinaifjellet i førti dager, de førti dagene profeten Elia fastet på sin reise til Horebfjellet og de førti årene Israel vandret rundt i ørkenen.

Forberedelse tar tid. 
Faste fra ulike typer mat eller avholdenhet fra ulike typer aktiviteter kan hjelpe oss å fokusere vår oppmerksomhet. Kanskje vi trenger førti dager før påske i år til å reflektere rundt verdier og prioriteringer, rettferdighet og urettferdighet i vårt samfunn og i verden. Vi er klar over at det er mye urettferdighet i verden, men hva gjør det med våre verdier, og våre egne valg og prioriteringer?

God faste!

Feitetirsdag

Skal du gå forberedt inn i fastetiden bør du feite deg opp i dag.

Boller med krem er tingen!

For noen er det rømmegrøt, for andre er det salt kjøtt og kålrotstappe.

Tradisjonene er mange og varierte.

Fra gammelt av var denne dagen en skikkelig festdag og et av årets høydepunkter for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feittirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av melkemat og melmat.

Og etter dette begynner fasten.

I morgen er det askeonsdag.

Hvitt

Det meste er dekket av et hvitt teppe utenfor huset her hos oss, så det er jo en fin utfordring å finne hvite blomster i hagen, eller i bildearkivet, da. Og jeg fant jammen ganske mange, så her må jeg ta et lite eksklusivt utvalg.

Hvitveis som et hvitt teppe om våren! Nydelig synes jeg. Når bare det hvite snøteppet er borte tar det ikke lang tid før hvitveisen kommer.

Hvite syriner er vakkert! Og duften av syrin er bare helt herlig! Denne blomsten har fått besøk av en liten bille som også er ganske vakker. 

Stjerneskjerm er en villig hvit blomst i min hage. Vakker hele sommeren. Den gleder oss med blomster til langt ut på høsten. Jeg fikk denne av min mamma, som så mange av de gamle hageblomstene jeg har.  Etterhvert har jeg delt den og flyttet den og plantet nye bed der Stjerneskjerm får stå.

Konvall er min hvite favoritt!

Jeg er så heldig å få ha denne helt naturlig i hagen. Nydelige klokkeblomster kommer om våren, og dufter aldeles herlig. Den lokker fram minner fra barndommen da vi skulle være med Barnas Røde Kors på pasientbesøk på sykehuset. Vi plukket og plukket og plukket massevis av konvaller og lagde fine små buketter (tror det skulle være 20 blomster i hver) som vi tok med oss til de som lå på sykehus. Lurer på om de gjør dette ennå...? Det må jo ha vært veldig hyggelig for pasientene på sykehuset å få slike besøk av blomsterbarn en dag i mai.

Klikk på bildet under så finner du flere hvite favoritter.

Blått

For noen dager siden var det rød som var overskriften her på bloggen, i dag er det Blå
"Det er fordi jeg elsker alt det blåe, og fordi.....en sjømann er min venn."..?
Iallefall er det noen blå blomster som jeg synes er spesiellt vakre, og som jeg håper kan være med i konkurransen hos Moseplassen; X-faktor BLÅ 

Iris

Hun er liten og kommer tidlig. Hun har en dyp blå, ja nesten lilla farge. Jeg vet jammen ikke helt hva hun heter for det finnes jo så utrolig mange typer Iris. Jeg fikk henne av min kjære mamma. Hun hadde stått mange, mange år i mammas hage, og gledet oss som løp rundt der. Jeg syntes alltid hun var utrolig vakker da jeg var lita jente og er veldig glad for at hun nå gleder oss med  sine vakre, blå blomster hver vår i min hage.

Clematis "Multiblue"

Hun har vært med i en frøken konkurranse tidligere, men det var i "før blogg - tiden". Multiblue pryder inngangspartiet, og ønsker folk velkommen til oss når sommeren er her.

Hageiris

Denne skjønnheten er høy, slank og vakker. Den første gangen vi så blomstene hennes stod hun ganske beskjeden like ved trappa. Hun var satt der av leieboeren vår, og siden fikk hun stå. selv om leieboeren flyttet.  Nå nyter hun og etterkommerene solen i nær sagt alle hjørner av hagen.

Storhjelm

Denne blomsten er jeg både glad i og litt redd for. Hun er giftig. Noen sier man ikke bør ha henne i hagen på grunn av det. I min mamma´s hage sto hun i blomsterbedet ved vår lekestue, og ingen tenkte på at det kunne være farlig. Jeg synes hun er vakker. Hun bærer også med seg minner nettopp fra barndommens hage, og derfor får hun være hjertelig tilstede i min. Hun er min kandidat i konkurransen!

Blåveis

Den første om våren er alltid den vakreste!

Se flere blå blomster hos Moseplassen.

Glemte skatter

Jeg fant noen fine, gamle skatter i et gammelt lite skap i ei gammel kiste som jeg fant på Fretex. Den var nettopp levert inn. Ingen visste hva som var oppi tror jeg.

Skattkiste som ingen visste om!!

Skattene er ikke store og har sikkert ikke vært veldig dyre, men ååå så spennende!

Lite skap fullt av spennende skatter!

Gamle skolebøker, Penal, Kinoskop med 50 forskjellige filmbilleder

Avisutklipp fra 1927. Små broderier og strikkerier gjort av ei lita jente for mer enn 80 år siden.

Dukke koppesett med gryter og kjeler. En drøm for ei lita jente!

Dette er det jo kjempestas å få lov å leke med for både sma gutter og små jenter i dag også når de kommer på besøk til mormor/ farmor.

Tenk så heldig jeg var som fant dette på Fretex!

Minnene

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

Et strå bare,

et eneste blakt lite strå

fra sommeren i fjor

frosset fast i fonna,

kan hindre skredets

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

                                   Hans Børli

Arvegods

Tida går.
Denne klokka hang på veggen i mormor og morfar si stue i alle år (min kjære mann sin mormor og morfar). Jeg fikk aldri møte mormor. Hun døde før jeg kom inn i familien. Nå er de begge borte, men minnene bærer vi med oss. Klokka etter "morfar" tikker så høyt at den får lov til å hvile nå, og henger stille på veggen hos oss.
Noen ganger når jeg ser på den, tenker jeg på "morfar" som ble olderfar for våre barn, og på noe av det vi opplevde sammen med ham.

Den gamle biblen er en ennå sterkere minne etter ham. Den lå på kjøkkenbordet hans og han leste i den hver eneste dag, noe den bærer tydelig preg av. Og så ba han for oss i familien, barn, svigerbarn, barnebarn og olderbarn.
Merket på omslaget er Frelsesarmeens skjold. Han var ivrig og trofast soldat i Frelsesarmeen i alle år, og spilte stortromme i hornorkesteret i Stavanger så lenge han klarte det.
Nå ligger morfars / olderfars gamle bibel i stua vår, og minner oss om hans tro på Jesus og om de verdiene han sto for og formidlet til oss.