Arvegods

Tida går.
Denne klokka hang på veggen i mormor og morfar si stue i alle år (min kjære mann sin mormor og morfar). Jeg fikk aldri møte mormor. Hun døde før jeg kom inn i familien. Nå er de begge borte, men minnene bærer vi med oss. Klokka etter "morfar" tikker så høyt at den får lov til å hvile nå, og henger stille på veggen hos oss.
Noen ganger når jeg ser på den, tenker jeg på "morfar" som ble olderfar for våre barn, og på noe av det vi opplevde sammen med ham.

Den gamle biblen er en ennå sterkere minne etter ham. Den lå på kjøkkenbordet hans og han leste i den hver eneste dag, noe den bærer tydelig preg av. Og så ba han for oss i familien, barn, svigerbarn, barnebarn og olderbarn.
Merket på omslaget er Frelsesarmeens skjold. Han var ivrig og trofast soldat i Frelsesarmeen i alle år, og spilte stortromme i hornorkesteret i Stavanger så lenge han klarte det.
Nå ligger morfars / olderfars gamle bibel i stua vår, og minner oss om hans tro på Jesus og om de verdiene han sto for og formidlet til oss.