Viser innlegg med etiketten Merkedager. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Merkedager. Vis alle innlegg

mandag 11. februar 2013

Fastelavn

De religiøse høytidene knyttes ofte opp mot tradisjoner, riter og gammel overtro. Fastetiden er ikke noe unntak fra det. Vi snakker om hva folk pleide å gjøre i gamle dager, hva de pleier å gjøre i andre land, symboler, hva innholdet i høytiden egentlig er, og så videre.
Jeg skrev noen blogginnlegg om dette i fjor.
Her kan du lese om:
Faste
Blåmandag
Feitetirsdag 
Askeonsdag

Ønsker dere alle en god fastetid!
 

onsdag 26. desember 2012

Skumle juletradisjoner II

Julebukk
I romjula er det fremdeles noen barn som kler seg ut, går fra dør til dør og synger julesanger for å få julegodt. Før i tiden da de fleste arbeidet på gårder, hadde de mindre inntekt om vinteren, og familiene var ofte sultne og frøs. Når de gikk julebukk til de som var mer velstående, ble de både varme og mette, og kunne samtidig ønske gårdeieren god jul. I dag får julebukkene vanligvis godter, frukt og kaker med tilbake.
Det er litt uklart hvor denne tradisjonen egentlig kommer fra.
I riktig gamle dager var en julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet til jul for godt år.
Noen mener at tradisjonen stammer fra da julebukken ble sett på som et usynlig vesen, som kom til gården for å sjekke at alle juletradisjonene hadde gått riktig for seg. De voksne kledde seg derfor ut med en skinnfell over ryggen og bar med seg et kunstig geitehode på en stang.
Om du fikk besøk av disse julebukkene, måtte du passe på å gi dem noe spiselig. Om du ikke gjorde det ble en skam hengende over gården. Du kunne til og med risikere at julebukkene "bar jula ut" om de var misfornøyde!

Når barna i våre dager går rundt på besøk til folk, kler de seg ut til det de har lyst til, ringer på dørene og synger julesanger for de som åpner. Denne romjulsskikken, å kle seg ut med maske og gå rundt på dørene, synge en sang eller deklamere et vers og bli bevertet med julegodter - er ennå i bruk noen steder i Norge, og blir kalt ”å gå julebukk”. Som regel går man flere i følge, men dermed opphører også likheten med fortidens julebukker.
Skikken har fått sterk konkurranse av Halloween som er importert fra USA og foregår omtrent på samme måte, men i slutten av november.

Jeg husker fra egen barndom at det var spennende å se om vi klarte å gjette hvem som skjulte seg bak maskene da det kom besøk. Og det var også spennende å se om vi klarte å gå fra dør til dør hos alle naboene uten at noen gjettet hvem vi egentlig var. Selvfølgelig var vi også spente på hvor mye godterier vi fikk!


Romjulsdrøm 
En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem. 
Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægen skulle vara lett og gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.

Og viss ein møtte onger etter væga
som gjorde nar og ville vara med,
så sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så folk fekk gå i fred. 
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå
-før vi fekk stiltre øs på tå i gangen
og feste maska før vi banke på. 

Så sku vi klampe inn på høge hæler
og kvinke julbokkmål: ”Godkvell, godkvell”.
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
” Så kom det julbokk åt en stakkar lell!” 

En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang
-da væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bessmorfang.  

Alf Prøysen

torsdag 13. desember 2012

Skumle juletradisjoner I

Lussi
13. desember feirer vi ”Luciadagen” med opptog og lys og sang til minne om den hellige Lucia. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde brukte hun pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for, til gaver til byens fattige. Dette likte de styrende makter dårlig og ca år 300 ble hun brent som martyr.

I Norge er skikken med feiring av Sankta Lucia ganske ny, og brukes særlig barnehager og skoler. Her synges det og deles det ut lussekatter. Men ”Lussi” har røtter langt tilbake i norsk tradisjon og folketro der Lussi  nok er knyttet mer til den onde Lucifer enn til en kristen helgen med lys.

Den 13. desember var ikke en hyggelig lysfest i gamle dager. I det gamle bondesamfunnet regnet man denne dagen som vintersolverv, og natta mellom 12. og 13 desember var den lengste og mørkeste natta i hele året.
Denne natta måtte dyra få ekstra mat, og det het seg at de til og med kunne snakke med hverandre. Tresking og spinning skulle være unnagjort og baking til jul måtte være godt i gang til den 13. desember, og Lussi straffet den som ikke hadde gjort det man skulle.
I følge gammel overtro var Lussi en farlig vette som passer på at folk gjør alt til rett tid før jul. Lussinatta farer hun gjennom natta med Lussireia si. Nå var all slags trollpakk på ferde, Åsgårdsreia, julebukker og nisser, men særlig var det Lussi som var fryktet.

Tradisjonen om Lussi finner vi særlig langs sør- og vestkysten. det sies at hun ropte ned gjennom pipa: "Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eldar hava, før så går leiven i tu, hella i sju, bakstetrauet i femten bitar." (kilde: Olav Bø: Vår norske jul. Samlaget, Oslo 1970).
I den gamle folketroen var det vanlig at eldste datter på gården gikk "Lussiferd" for å jage bort onde makter som herjet. Hun stanset ved alle hushjørner og sang, og etter skikken skulle hun også gå innom fjøs og stall.

Lussi-natti lange -
Lussi-natti lange, intet være bange.
Gud beskytte gård og grund,
fisk i vand og fugl i lund.
Intet være bange, lussi-natti lange.

Lussi-natti lange, intet være bange.
Ku og hest og svin og geit
blive karske trinn og feit.
Intet være bange, lussi-natti lange.

Lussi-natti lange, intet være bange.
Hellige Moder gode Christ,
fri fra død og djevels list.
Intet være bange, lussi-natti lange.

(Fra Reidun Horvei: Folkesongar i Hordaland. Samlaget, Oslo 1998).

Da vi bodde på Jørpeland var det vanlig "å gå Lussi" denne kvelden. Utkledde barn gikk fra dør til dør i bygda, og sang., - og de fikk godteri.


Noen steder i landet er dette en julebukk - tradisjon som holdes i hevd dagene mellom jul og nyttår. Barna synger julesanger og får godteri. Våre dagers Halloweeen kan også ha sammenheng med denne typen markering. Knask eller knep! Vær snill og gi godteri, ellers skjer det vonde ting.

søndag 4. november 2012

Allehelgensdag

Allehelgensdag er en merkedag på som markeres med et kors eller et omvendt skip på primstaven. Dagen ble avskaffet som helligdag 1. november i Danmark-Norge i 1770 og feiringen ble flyttet til første søndag i november. Allehelgensdag og alle sjelers dag (2. november) er samlet i en feiring.

Allehelgensdag har vært en merkedag når det gjelder været. Mange steder ble dagen regnet som første vinterdag. Det var også en dag som gav varsler for den kommende jakten. Hvis jakten gikk bra 1. november ville det bli et godt jaktår. Hvis det regnet ville det regne i 7 uker fremover. Noen steder het det at hvis solen skinte så lenge at du rakk å sale på en hest så ville været bli fint i det kommende året. Det var vanlig med en mildværsperiode rundt allehelgendag og ofte ble det flom. Den ble kalt for «helgemessflommen»
Til allehelgensdag skulle vinterbrødet være bakt og det var den beste tiden å slakte sauer på. Tradisjon og overtro sier også at en på denne dagen ikke skulle slå hardt med dørene, for da kunne en sjel komme i klemme. Noen steder var det forbudt å spinne garn på denne dagen. Man skulle også vokte seg vel for å arbeide på allehelgensdagen, da slikt kunne være forbundet med uhell.

Allehelgensdag heter på engelsk All Saints day eller All Hallows day. Tradisjonen med å kle seg ut på Halloween, kan føres tilbake til den keltiske Samhain som regnes som en kamp mot de onde underjordiske kreftene. De folkelige tradisjonene med tilknytning til ånder og spøkelser blir av mange i dag feilaktig assosiert med Alle Sjelers dag som var 2. november. Det er mange likhetstrekk mellom Samhain og den gamle skandinaviske Lussi-feiringen i desember.( - fra Wickipedia)

I motsetning til Halloween handler ikke Allehelgensdag om spøkelser og døde mennesker som går igjen. I kristendommen tror vi ikke på at mennesker går igjen, verken som fortapte sjeler eller som reinkarnerte skikkelser. Derimot tror vi at den døde er hos Gud, og på denne dagen minnes vi de troende som er gått hjem til Gud.

Mange menigheter har en minnegudstjeneste på Allehelgensdag til minne om dem som er gått bort det siste året.
Allehelgensdag er dagen da mange går til gravene. Lystenning på gravene er blitt en viktig tradisjon. Statistikken viser at det i dag er seks av ti som bruker tradisjonen med å tenne lys på gravene.

 

onsdag 3. oktober 2012

Mikkelsmess

Etter gammel kirketradisjon feires Mikkelsmess den 29 september. Kanskje jeg er litt seint ute med å skrive om dette nå, men jeg prøver allikevel.
På primstaven er denne dagen symbolisert med ei skålvekt eller et strålende englefjes. Mikkelsmesse var en høytidsdag i Norge helt fram til 1771. I 1999 ble dagen igjen tatt inn i den kirkelige kalenderen og markeres mange steder i tilknytning til høsttakkefesten.
Sankt Mikael på nordvestre tårnet av Nidarosdomen
Dagen feires til minne om erkeengelen Mikael som er den eneste navngitte erkeengelen i det nye testamentet. I Johannes åpenbaring kapittel 12 står det om Mikael som kjempet med dragen. Djevelen i dragens skikkelse ble styrtet til jorden med sine engler. Historien har senere blitt utviklet gjennom flere legender gjennom hundrevis av år.  I kirkekunsten er Mikael ofte avbildet når han tar livet av dragen, eller når han veier menneskenes sjeler på dommens dag. ( derfor skålvekt som symbol på primstaven) I middelalderen var Mikkelsmesse en viktig helgenfeiring.

I folkelig tradisjon var Mikkelsmesse knyttet til innhøsting. Da skulle all avling være i hus. All budskap skulle være hentet inn fra utebeite, og sauene sanket inn fra fjellet. Mange trodde også at man kunne miste budskapen om den gikk ute  Mikkelsmessenatta, for da kom "ur nautene" inn fra havet i store mengder og tok dyrene. Etter Mikkelsmess kunne man vente den første snøen.

Det var vanlig å spise Mikkelsmessegrøt som var laget av melk, salt og byggmel. På grøten skulle det være fett og mysost. Ved siden av ble det servert kokt kjøtt, og det var vanlig å drikke kjøttkraft til.

Værmerke: Været er slik det blir neste sommer. Så mange dager det er rim på bakken før Mikkelsmess, så mange dager skal det være rim på bakken etter Mikkelsmess.

 Høsttakkefest i Moldova
Erkeengelen Mikael og dragen midt i grøden som er høstet inn.

onsdag 22. februar 2012

Askeonsdag

Fasten er igang.
Askeonsdag markerer begynnelsen på fasten. Det var den dagen man skulle kle seg i sekk og aske for å markere at man ville gjøre bot for sine synder. I den katolske kirke markeres dagen med eget rituale i messen der alle tilseteværende får tegnet et aksekors i pannen.
Dette ritualet er ukjent for meg, og jeg husker heller ikke noen andre ritualer eller tradisjoner fra min barndom knyttet til askeonsdag.
Jeg ble kjent med begrepet askeonsdag gjennom Astrid Lindgren´s bøker om barna i Bakkebygrenda. Der forteller hun om skikker og tradisjoner og mye moro rundt dette, men ingenting om sorg og bot (som jeg kan huske).

Senere har jeg blitt mer oppmerksom på ulike tradisjoner rundt fastetiden, og har selv brukt denne tiden som en spesiell forberedelse til påske.
40 dagers faste speiler Jesus, som etter sin dåp i Jordan fastet i førti dager, Moses som fastet på Sinaifjellet i førti dager, de førti dagene profeten Elia fastet på sin reise til Horebfjellet og de førti årene Israel vandret rundt i ørkenen.
Forberedelse tar tid. 
Faste fra ulike typer mat eller avholdenhet fra ulike typer aktiviteter kan hjelpe oss å fokusere vår oppmerksomhet. Kanskje vi trenger førti dager før påske i år til å reflektere rundt verdier og prioriteringer, rettferdighet og urettferdighet i vårt samfunn og i verden. Vi er klar over at det er mye urettferdighet i verden, men hva gjør det med våre verdier, og våre egne valg og prioriteringer?
God faste!

tirsdag 21. februar 2012

Feitetirsdag

Skal du gå forberedt inn i fastetiden bør du feite deg opp i dag.
Boller med krem er tingen!

For noen er det rømmegrøt, for andre er det salt kjøtt og kålrotstappe.
Tradisjonene er mange og varierte.

Fra gammelt av var denne dagen en skikkelig festdag og et av årets høydepunkter for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feittirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av melkemat og melmat.

Og etter dette begynner fasten.
I morgen er det askeonsdag.

mandag 20. februar 2012

Blåmandag

Det snakkes mye om gamle tradisjoner og merkedager.
I dag er det altså blåmandag. Jeg kan ikke huske at vi snakket noe om denne dagen, eller at den ble markert på noen måte da jeg vokste opp. Faste, fastelavn med fastelavnsris og boller derimot er kjente begrep.
Karnevalet er igang i Brasil. Disse festlighetene er en katolsk skikk, og feires i forkant av den lengste fasten i den katolske kalenderen. Karneval betyr farvel til kjøtt (carne)
Selv om vi i Norge ikke har hatt tradisjon for karnevalsopptog har innledningen til fastetiden  40 dager før påske vært markert. I går var det fastelavnsøndag, i dag er det altså blåmandag. 
Forskerne mener navnet blåmandag kommer av tyske Blauer Montag – den blå mandagen. Det viser til en katolsk middelalderskikk da man kledde altrene i kirkene med blå duk for å symbolisere at nå begynte fasten. Lilla er botsfargen og den egentlige faste fargen, men denne fargen var svært dyr og vanskelig å få tak i, derfor brukte kirken blå farge på alterdukene.
I dag betyr blåmandag «dagen derpå», da man skofter eller holder seg borte fra arbeidet etter en riktig  fest. Det kan skyldes en annen europeisk skikk, nemlig at tjenerne skulle ha fri blåmandag for å hvile ut etter karneval på søndag.
Gled dere til i morra, da er det feitetirsdag!