Gjenbruk

Jeg liker å tro at vi har vært flinke til å gjenbruke materialer som, skruer, kroker, dørvridere, panel, reisverk, listverk og mange andre ting som kan være "kjekt å ha". Det kan jo komme til nytte en vakker dag. 

Verksted og vedbod og lager vitner om det, men om man har klart å holde oversikten over hva vi faktisk har tatt vare på er en annen sak. Når det letes etter noe som er tatt vare på og det endelig blir funnet, er gleden stor og tilfredsstillelsen over å kunne gjenbruke fordi det jo faktisk kom til nytte er enda større. 

Etterhvert må man jo også erkjenne at mye av dette kommer vi nok aldri til å få bruk for igjen. 

Da vi skulle skifte vinduer i 1. etasje ønsket jeg at de gamle vinduene kunne bli brukt i et drivhus. Da ble selvfølgelig historien til at "vi måtte skifte vinduer fordi jeg ville ha et drivhus"! og, ja,  slik ble det. 

Ni store vinduer ble helt supert til drivhus.
Dør ble kjøpt på FINN og henta i Gjerstad.
Ovnen sto opprinnelig inne i 2. etasje, i sløydsalen på den ganle skolen.
Gulv og tak og reisverk måtte kjøpes nytt. 

Så snart det er frostfritt kommer små frøsådde planter ut i drivhuset. Når de har vokst seg litt større blir de plantet ut.
Agurkplanter, squash og tomater får vokse seg store i drivhuset.

Det ble et greenhouse med ovn, oppvaskbenk med sommervann og en god plantebenk.
En av de gamle høvelbenkene fra sløydsalen i den gamle skolen har også fått plass her inne.

Nye eller gamle vinduer

 Det skrives mye om å bevare de gamle vinduene i gamle hus.
Den gamle skolen ble bygget i 1905, men vinduene som var i huset da vi overtok i 1978 var ikke de originale vinduene. Som jeg skrev i et tidligere innlegg var det kun to vinduer i 2. etasje som var fra den gang da huset ble bygget. Jeg tror det hadde blitt skiftet vinduer over flere år, kanskje to hvert år eller noe, ihvertfall i 1. etasje.

1 2022 ble arbeidet med å skifte vinduer i hele 1. etasje satt igang.

Det ble bestilt 9 store vinduer, samme størrelse og modell som tidligere, med tredobbelt isolerglass og lyddemping.

Vinduene var kjempetunge, men vi fikk god hjelp.

Det har vist seg å være verd investeringen når det gjelder isolerende effekt og strømsparing.

Den som sover synder ikke

 Jada, soverommene i 2. etasje trengte en oppgradering. De rommene som hadde fått mest forandring da vi startet hele oppussingsprosjektet vårt i 1998, hadde opprinnelig vært skolens sløydsal. Vi gjorde det om til to soverom og isolerte yttervegger og tak. Gulvet i det minste rommet ble rettet opp, isolert og oljet. Nå sto det maling på planen. 

Det største rommet var det første vi tok tak i. Det ble malt okergult og grått. En fin kombinasjon mot det røde gulvet som vi ikke gjorde noe med denne gangen. 
Det minste rommet ble sandfarget. Vi malte også takene i begge rommene, men gulvet i det minste rommet er ikke malt.

I 2025 skiftet vi ut de gamle vinduene i begge disse rommene. Det satt langt inne, for de var originale vinduer fra huset ble bygget, men de er iallefall gjenbrukt et annet sted i bygda.

I det blå soverommet mot sør gjorde vi større endringer i 2025. Her var det dør mot både stue og kjøkken. Vi valgte å blokkere døra mot stua og bygge hel vegg der. Veggen under skråtaket hadde opprinnelig et lite vindu som var blokkert med innvendig panel. Nå fjernet vi den gamle panelen og satte inn nytt vindu, før isolasjon ble lagt og ny panel satt opp. Dette vinduet fikk nye lister, men det store vinduet i rommet fikk "nye" gamle lister som vi hadde tatt vare på fra et annet sted i huset. Rommet ble malt i en fin kombinasjon av blått og grått. Alt ble ferdig før familietreffet i jula.

Nå har vi plass til åtte personer i gode senger i 2. etasje, og en babyseng har vi også.

 

Hva har skjedd inne?

Det har skjedd mye innendørs de siste par årene som jeg ikke har skrevet noe om her. Nå kommer det noen avsløringer på det området.

Da vi flyttet hjem fra Moldova i 2020 og bestemte oss for fast bosted her, så fikk vi lyst til å fornye en del av det som hadde vært uforandret i over 20 år. Det første vi gikk i gang med var kjøkkenet i 1. etasje. Her trengtes det fornyelse av skapdører- og skuffefronter, samt benkeplata.

Vi bestemte oss for å lage skap helt til taket. Alle skapdører, skuffefronter og benkeplate ble malt med gulvmaling, og taket fikk også maling.

Kjøkkenet i 2. etasje trengte virkelig en  oppgradering. Den første tilretteleggingen til et brukbart kjøkken var gjort raskt og billig for over 20 år siden. Denne gangen ville vi gjøre det ordentlig.

I 2021 satte vi igang. Den gamle oppvaskbenken kunne fremdeles brukes, men trengte nye dørfronter og skuffefronter.

Vi manglet er godt skap til kopper og kar. Nå ble det plassbygget skap med plass til kjøleskap i hjørnet inn mot ytterveggen. Ytterveggen ble isolert og fikk ny kledning.   Det ble også plass til et gryteskap ved siden av komfyren. 

Vegger, tak og gulv ble malt i rolige farger. Gammelt kjøkkenbord fra bruktbua kom til sin rett her sammen med to gamle kjøkkenstoler. Den gamle vedfyrte kjøkkenovnen er på plass igjen.

For mer oppdatering av hva som har skjedd inne: Følg med videre!

Sommeren kommer

 Det er varmere i været. sola skinner noen dager fra skyfri himmel, andre dager innimellom lette makrellskyer eller regntunge skyer. Og noen dager bare regner det, men det er endelig varmere i været og jeg kan nyte det å være ute i hagen.

Hekken mot veien, "Heggmispel" som den ble kjøpt som, er avblomstret, og vanlig hegg utenfor hagen likeså 

Prydeplebusken "Sargenteple" er avblomstret, men noe av den fantastiske duften henger fortsatt igjen, og biene surrer ivrige rundt busken.

Brudespireahekken er også avblomstret, men nå står Aroniahekken i fullt flor, og insektene surrer i lufta rundt den.

Syrinene "Syringa vulgaris" og ""Mme Lemonie blomstrer og dufter nydelig.

Den hvite rhododendronen "Cunninghams White" er den første av rhododendron buskene som kommer med blomst. Nå er også den rosa busken "Roseum Elegans" ved drivhuset i ferd med å åpne sine fantastiske blomster, og etter den kommer den lilla "Catawbiense Grandiflorum".

 

Epletreet

 Det var en gang et blomstrende Aroma epletre i hagen ved den gamle skolen. Treet ble plantet i 2004 og vi var spente på om det ville vokse og trives her. 

Epletreet vokste og det var fullt av vakre blomster hver eneste vår. Selv om det sto helt alene i hagen i mange år trivdes det godt, og ga mange deilige epler når høsten kom.

Etter tre år fikk Aroma selskap av et Katinka epletre. Dette treet trivdes absolutt ikke. Det syntes nok at hagen ved den gamle skolen var alt for kald om vinteren, og da den første våren kom var Katinka død.

Aroma fortsatte å trives alene i hagen. Om våren blomstret hun med de vakreste epleblomster, og da høsten kom delte hun villig sine epler med både insekter, fugler og mennesker.

Enda et år gikk, så fikk Aroma en ny nabo. Denne gangen var det epletreet Quinte.
Quinte trivdes dessverre heller ikke så godt. Selv om det kom til hagen med flere fine epler på greinene, så frøs det seg gjennom hele vinteren og da våren kom hadde det ikke verken blader eller blomster å vise fram.

Så fikk Aroma stå alene i flere år helt til det en dag dukket opp et annet Aroma epletre. Samme familie skulle vel gå greit tenkte vi, men dessverre, denne gangen gikk det også galt. Vinteren kom og gikk og det lille nye Aroma epletreet viste ikke tegn til liv da våren kom. Så trist tenkte vi. Så får du stå her alene da.

Men nå er også dette treets dager talte. Barken er sprukket og faller av. Mange av greinene som har båret både blomster og epler er visne og har måttet skjæres bort. Ennå er det noen få blomster på treet denne våren, men det er alt.
Snart må vi si farvel, og sage ned Aromaepletreet som har gitt oss glede i så mange år.

Takk for alt!

Endelig sommer

I år har det vært en kald vår.

Jeg sådde noen frø ganske tidlig da vi hadde en god og varm periode i slutten av april, men så bli det kaldt igjen og nattefrost i flere netter. Tror ikke de frøene vil komme med noen spirer.

Det var nytteløst å tenke på å plante sommerblomster til 17. mai, bortsett fra stemorsblomster, men nå har jeg satt ned både margeritter, løvemunn og lobelia i krukker. 

Tross kalde dager våget jeg meg til å sette poteter før 1. mai. Det har gått bra, og nå spirer de!

Vi har også hatt mye regn i første del av mai, og jeg mistenker litt snø og til og med hagl på kalde dager og netter.

Nå kommer det noen bittesmå spirer i pallekarmene med rucola, plukksalat reddik og purreløk. 
Gulrot spirer ikke ennå, og rødbeter er nettopp sådd, så der må jeg nok vente litt før jeg ser spirene komme.

Inne i drivhuset står tomatplanter og agurkplanter i selvvanningspotter, og flere blomsterpotter med spirende sommerblomster. - og flere kommer det etterhvert.