Mikkelsmess

Etter gammel kirketradisjon feires Mikkelsmess den 29 september. Kanskje jeg er litt seint ute med å skrive om dette nå, men jeg prøver allikevel.

På primstaven er denne dagen symbolisert med ei skålvekt eller et strålende englefjes. Mikkelsmesse var en høytidsdag i Norge helt fram til 1771. I 1999 ble dagen igjen tatt inn i den kirkelige kalenderen og markeres mange steder i tilknytning til høsttakkefesten.

Sankt Mikael på nordvestre tårnet av Nidarosdomen

Dagen feires til minne om erkeengelen Mikael som er den eneste navngitte erkeengelen i det nye testamentet. I Johannes åpenbaring kapittel 12 står det om Mikael som kjempet med dragen. Djevelen i dragens skikkelse ble styrtet til jorden med sine engler. Historien har senere blitt utviklet gjennom flere legender gjennom hundrevis av år.  I kirkekunsten er Mikael ofte avbildet når han tar livet av dragen, eller når han veier menneskenes sjeler på dommens dag. ( derfor skålvekt som symbol på primstaven) I middelalderen var Mikkelsmesse en viktig helgenfeiring.

I folkelig tradisjon var Mikkelsmesse knyttet til innhøsting. Da skulle all avling være i hus. All budskap skulle være hentet inn fra utebeite, og sauene sanket inn fra fjellet. Mange trodde også at man kunne miste budskapen om den gikk ute  Mikkelsmessenatta, for da kom "ur nautene" inn fra havet i store mengder og tok dyrene. Etter Mikkelsmess kunne man vente den første snøen.

Det var vanlig å spise Mikkelsmessegrøt som var laget av melk, salt og byggmel. På grøten skulle det være fett og mysost. Ved siden av ble det servert kokt kjøtt, og det var vanlig å drikke kjøttkraft til.

Værmerke: Været er slik det blir neste sommer. Så mange dager det er rim på bakken før Mikkelsmess, så mange dager skal det være rim på bakken etter Mikkelsmess.

 Høsttakkefest i Moldova

Erkeengelen Mikael og dragen midt i grøden som er høstet inn.