Vårlengt

Siden vi nå er her, og ikke der vi etter planene skulle ha vært, så følger jeg litt med på naturens gang ved den gamle skolen.
Tidligere innlegg viser at det kom mye snø i mars, men vårlengten er sterk.
Nå jakter jeg på vårtegn.

Snøen tiner fort her ved den gamle skolen nå. Nydelig sol og varmt vær før påske gjorde sitt. Nå har det regnet noen dager, og det det er utrolig hvor fort snøen blir borte.

Blåveis, Snøklokker og Krokus titter opp av jorda gjennom gammelt løv og rusk. Små knopper og spirer sees på busker og trær.

Fuglene synger og mange kommer også for å få litt ekstra mat ved huset her. Blåmeisen er på jakt etter hus, og har funnet den velbrukte fuglekassa på bodveggen.
Ja, det er deilig vår.

Hobby

Det er veldig fint å ha en hobby.


Det siste året er det strikking som har vært min hobby. Det har vært gøy å ha et håndarbeid jeg har kunnet ta med meg der jeg har vært.
Strikketøyet har vært med i arbeid og fritid på påskeleir på fjellet, på hotellovernattinger i storbyer og besøk til venner og kjente mange steder i Norge og i Øst Europa. Det har vært med på flyreiser og flyttelass. Det har vært en hyggelig avkopling fra det daglige engasjementet og arbeidsoppgavene som jeg har.
Jeg har strikket kofter.

Jeg kjøpte "Kofteboken" og begynte på den første - til meg selv. Kofte med lus og raglan felling.
Strikketøyet startet i Stavanger, og var med på ferjereiser og kjøreturer rundt om på vestlandet og sørlandet fra Sogndal og Vik i nord, og hele veien til Arendal og Risør i sør.


Dette var jo gøy!
Jeg fant enda ei kofte i Kofteboken, og fortsatte å strikke til meg selv. Man kan jo godt ha flere kofter! Jeg valgte ei kofte som strikkes ovenfra og ned, der man legger opp rundt halsen og legger ut rundt skuldrene. Dette hadde jeg aldri gjort før, så det var en spennende erfaring. Det ble også veldig fint med perlestrikk i vrangbordene. Mønster, garn og farger tilpasset jeg litt etter eget ønske, så det ble en modifisert utgave av originalen.

Denne kofta ble ikke ferdig før vi var flyttet til Moldova, og bodde midlertidig i hotellrom i påvente av at leiligheten skulle bli klar. Selv om det var rart å sitte med ull strikketøy i 30 varmegrader, så var det absolutt godt å ha en hobby i denne perioden. Nå ble det ikke norske tinnknapper, men en fin erstatning kjøpt i Moldova.

Neste kofte skulle bli julegave/ bursdagsgave. Med to døtre som fikk lyst på kofter, så var det bare å sette i gang å strikke. De har litt forskjellige ønsker og smak både når det gjelder farge og mønster.
Den ene i hvitt, grått og rosa, med lite mønster. Tilpassa i forhold til det mønsteret jeg tok som utgangspunkt. Jeg fant etterhvert også fint og mykt ullgarn i Moldova.
Den andre i grått og gult, med mønster over det hele.
Den ene med rundfelling, eller økning da, siden jeg la opp fra halsen og strikket nedover.
Den andre med isatte ermer og mye monteringsarbeid!

Nå er den siste av disse koftene ferdig. Det ble en litt forsinka bursdagsgave. Jeg håper den passer, og at hun liker den. Jeg har iallefall kost meg med å strikke den, og det blir nok mer strikking framover også.

Avsides

Det er ikke sånn at den gamle skolen ligger avsides, men når vi er her disse dagene er det fordi vi har blitt tatt avsides fra vårt daglige arbeid og oppgaver.

Egentlig skulle det bare være en god juleferie et par uker i desember og januar. Vi dro derfor herfra etter endt ferie ei uke ut i det nye året og var på vei til Moldova igjen. Sønnen vår tok farvel med oss på Gardermoen, men etter tre dager var vi tilbake i Norge, og sønn og datter møtte oss igjen, denne gangen på sykehuset i Oslo.

Vår planlagte hverdag er satt på vent.

Nå har det allerede gått mange uker siden alt dette skjedde. Tida i Oslo gikk for så vidt fort med sykehusopphold og behandling for mannen. Nå er vi her mens vi venter på å bli friske og komme til krefter. Her kan vi slappe av både inne og ute, og nyte vårsola og se vårtegnene i hagen. Dessverre ble jeg også selv syk, og måtte ha medisiner og ble sittende med foten på en stol den siste uka.

Mars er en lunefull måned når det gjelder været.
Det var nesten ikke snø da vi kom, og det var greit for oss gamle med skrale bein å slippe å måke snø. Jeg kikket etter vårtegn og små spirer i hagen. Det var nydelig vær og fin is på vannet, og vi lurte på om vi skulle ta ut sparken, eller om det ville gå greit å gå på isen med krykker....
Men så kom den - snøen - i metervis!

Det er stille, hvitt og vakkert.

Vi er tatt avsides for en periode. Hverdagen er annerledes enn det som var planlagt. Vi må tilpasse oss en ny situasjon og et annet tempo for ei tid framover.

Nå er vi her. Avsides fra det planlagte, men tilstede i livet vårt.

På plass

Nå er vi på plass i Moldova.
Huset vi skal bo i og ha vårt kontor i har tidligere vært et hotell.

Vi venter på at leiligheten skal bli ferdig for innflytting, og mens vi venter, og venter, og venter så bor vi på to tidligere hotellrom. Ett fungerer som oppholdsrom og ett som soverom for oss to.
Dette er som sagt ikke hotell nå lenger, så vi må sørge for maten selv. Oppvasken tok vi i håndvasken på badet inntil jeg fikk kjøpt ei lita balje. Det kan nok bli litt primitivt med små hotellkjøleskap der der vi så vidt får inn en halv liter melk (i trekantet kartong!) og ei pakke med egg. Nå har vi lært oss en god stableteknikk, så vi får også plass til en liten brunost og en pølsesnabb. Vi har ikke noe kjøkken annet enn det "kjempekoselige" i kjelleren med de store hotellgrytene og den massive stekeovnen, men det meste går greit i en overgang.
Å jeg glemte nesten å si at det er jo noe som fungerer nesten som på hotell, nemlig vasking. To vaskehjelper har jobbet her på huset i mange år, og de er jo vant til å gjøre rent på alle hotellrommene tre ganger i uka. de vasker kontorene og de kommer (selvfølgelig) også inn på våre to rom og til de andre som bor midlertidig her. De tømmer søppel, tørker støv mellom alt vårt midlertidige rot, de rer opp sengene (!) og støvsuger gulvene. Service!

Leiligheten blir romslig og fin tror jeg. Tre soverom i andre etasje, det største med garderobe. To bad med dusj, ett oppe og ett nede.
På onsdag begynner arbeiderne å jobbe i huset. De skal lage stue i andre etasje og kjøkken med åpen løsning i første etasje. Om fire uker skal alt være ferdig.
Vi håper de holder hva de lover.

Kontorene trenger også oppussing og installering av nytt air condition anlegg. Med over 30 varmegrader og strålende sol hver eneste dag, så er det en nødvendighet. Foreløpig deler jeg kontor med tre andre fordi det er det eneste kontoret med air condition.
Kontormøbler er bestilt, og i dag kom stolene! Det går da framover.

Vi bor i et nydelig område av byen. Like ved en kunstig laget innsjø med fin promenade rundt hele. Vi går turer hver kveld både rundt vannet og i skogen like ved og vi har det veldig bra.