Flytting - igjen!

Det er ikke så lenge siden sist, bare ett knapt år, men vi skal altså flytte enda en gang.
Vi flytter til Moldova, og kan ikke ta med oss mer enn det aller nødvendigste dit, resten skal lagres i Norge. Jeg pakker i kasser, sorterer og kaster og gir bort. I en sånn prosess er man kanskje ekstra nøye med sortering, og ekstra streng med å kaste.
Det burde ikke være mye jobb nå, siden det er så kort tid siden siste flytting, men det er utrolig hvor mye man har, som man egentlig ikke trenger!

Kanskje vi burde holde oss til Mesterens ord da han sendte ut sine disipler for å forkynne Guds rike og helbrede de syke. Han sa at de ikke skulle ha noe med på veien, verken stav, eller veske, eller sko, eller ekstra klær, brød eller penger! Lukas 9,2

Jeg har nok alt for mye av både klær, vesker og sko til å kunne passe som en av de første utsendingene for evangeliet! Det kreves andre ting av dagens utsendinger, og utfordringene vi møter er så forskjellige at vi nok i det minste vil trenge to par sko og en PC! Og jeg tror at Herren uansett vil sørge for oss gjennom alt.

Det blir trist å reise fra alt det vi er en del av her, fra familien og vennene og arbeidskolleger, men så er det også noe med det å ta fatt på nye oppgaver i andre land med masse spennende utfordringer.

For tida er det derfor litt kaos i hodet (og i huset).
Den jakka jeg tenkte jeg skulle ha i sommer er borte! Å ja, den er pakket, men i hvilken kasse??
Det ble ikke noe av vårens vinduspuss, og når skal vi egentlig få tid til å vaske leiligheten?
Når blir flyttelasset henta?
Skal vi ta med julepynten, eller skal den på lager?
Hva skal vi ha til middag i dag? Kan vi ta noe fra fryseren?  - ikke mer igjen der, nei.
Må vi virkelig kjøpe enda en pose kaffe før vi flytter (vi skal jo tømme skapet)?

Pakke, rydde, vaske, ekspedere flyttelass hit og dit, gjennomføre planlagte arbeidsoppgaver her, sende flyttemelding der, handle mat nå, passe på å tømme fryseren, og hva skal jeg nå gjøre med potteplantene som jeg har fått iløpet av året? Takk!

Ja, ja, "Alt er en overgang sa reven da den ble flådd"!

Om to måneder er vi på plass i ny bolig og nytt kontor Chisinau, Moldova med ansvar for Frelsesarmeens arbeid i Georgia, Ukraina, Moldova og Romania.
Der er det nå 26 varmegrader.
-om vi gleder oss?

Gjett!

Fruktblomstring

Ikke i egen hage, men ....

 På tross av kalde maidager blomstrer frukttrærne i liene langs Hardangerfjorden. Kirsebær trærne er ferdige, og nå står epletrærne med nydelige rosa blomster. Det er bare SÅ flott synes jeg.
Vi kjørte på nasjonal turistveg fra Jondal til Utne. Den er en attraksjon i seg selv der den snor seg langs fjorden på smale fjellhyller. Her må man ha tunga rett i munnen og full konsentrasjon når man kjører. Det lønner seg å beregne god tid og bare nyte turen og ta noen stopp underveis når man finner en mulighet til det, for å se på alt det vakre!

Når det blomstrer i Hardanger

Er det ingen plass på jord

Som har slike vakre farger

Når alt står i blomsterflor

Mellom fjord og høye fjelle

Ned i dype dal og li

Når det blomstrer i Hardanger

Er det atter sommertid.

 - Kunne ikke dy meg. Jeg vet det er Kurt Foss og Reidar Bø som har sunget denne for mange, mange år siden, men den passer jo fint her da.

Så får vi håpe at sommervarmen også kommer snart slik at vi kan kjenne at sommeren er her, og ikke bare vite det fordi vi kan se det i kalenderen.

Når man ikke har egen hage

der man bor, så er det ekstra fint besøk i andres hager.
Jeg har vært på Baroniet i Rosendal en litt grå og ganske kald maidag.

Denne gamle hagen ligger mellom fjord og høye fjell på vestlandet. Vi fikk ikke komme inn i huset denne dagne fordi det ble feiret bryllup her, men hagen og parken kunne vi beundre.

 Rhododendron, Eldkvede og frukttrær blomstrer aldeles nydelig!

Soldatinnvielse

Sist søndag var jeg med om en fin begivenhet i Frelsesarmeen Sagene korps i Oslo.
Det er kanskje ikke alle dere som vanligvis leser hageblogg innlegg som vet hva soldatinnvielse er,  men i Frelsesarmeen har man altså soldater som er innviet til dette. Den som blir innvidd til soldat må skrive under på forpliktende løfter knyttet til tro og livsstil. Man forplikter seg i en pakt med Gud og til et fellesskap med et tydelig oppdrag.
Forpliktelser til et fellesskap er bra. Ofte tror jeg det er noe man er redd for, og ønsker å unngå fordi man vil være fri og uavhengig til enhver tid. Den friheten kan frata oss både glede og styrke.

I Sagene korps var det Tonje, Harald og Vetle som ble innvidd til soldater denne søndagen. De ønsker å være med i fellesskapet, og har forpliktet seg på det til stor glede både for dem selv og oss andre.

Gud kaller også mennesker til fellesskap med seg, og han har forplikta seg på det. Han har gjort en pakt med oss mennesker fordi han ønsker fellesskap med oss.

Jeg ønsker Guds velsignelse over Sagene korps og de tre nye soldatene!