Julefred

Der er forunderlig igrunn hvordan freden senker seg når man endelig kommer fram til dette etterlengtede stedet. 

Vi bor så langt borte, og må reise så langt for å komme hit. 

Det er ikke ofte vi kan unne oss denne luksusen, derfor blir det ekstra etterlengtet, og derfor, kanskje derfor, blir følelsen av fred ekstra god. 

Julefred.

 Når det er god fyr i alle ovnene og varmen begynner å spre seg i huset, da kan jeg sette meg i biblioteket med en kopp te, og bare kjenne på denne freden.

Litt julepynt tas fram fra esker som er gjemt i kottet under trappa.
Noen få julenisser, gamle og hjemmelaga fra da barna var små.
Noen julekrybber (alt for mange vil noen i huset her påstå) fra mange forskjellige steder i verden.


Lys, ja mange lys. Stjerner i vinduet, 7-armede lysestaker i andre vinduer og stearinlys på bordene.
 - nå tenner moder alle lys...

Det blir ikke alle sju slaga i år. Det blir bare såpass at jeg kan si jeg har bakt til jul. Favoritten er krumkaker, så da blir det krumkaker,..og kokosmakroner, ...og kransekakestenger

Juletreet må på plass i år igjen. Der er et kunstig tre som har gjort nytta hos oss i mange år, så vi har kanskje spart både kroner og miljø, ... og selvfølgelig gammel juletrepynt.

Så ble det jul med familiebesøk og hygge og masse god mat, med gaver og prat, avslapping og lesing og strikking og spill. 


Det ble til og med turer i nydelig vintervær, nesten helt uten snø.

Jula 2019 er over, og det er litt rart at jeg skriver dette langt ut i januar 2020, men, men. 

Bedre seint enn aldri, kanskje...

Så må jeg legge til at nyttårsturen ble brått avslutta av at jeg fikk et hardt og brutalt møte med et speilblankt underlag av is. Jeg var ikke forberedt, og endte med ødelagte briller og blått øye, forstuet handledd, blålilla hofte og vrikket kne!

Tror nok dette kan være en del av årsaken til at jeg ikke har skrevet noe før nå.